Erstatning for tapte lemmer

Alle mennesker er ment å skulle kunne bevege seg fritt omkring og nyte livet, og med armene og beina våre kan vi få til de utroligste ting. Det er kanskje ikke før man mister en arm eller et bein, at man virkelig skjønner hvor verdifulle disse kroppsdelene er.

Før i tiden var det ikke mye håp om å kunne gå igjen på en normal måte dersom man mistet det ene eller begge beina. Med proteser, derimot, er ikke alt håp ute. De kan nemlig tjene som gode erstatninger for tapte lemmer. De lages vanligvis på ortopediske verksteder av ortopediingeniører, og mange sykehus i Norge har nær tilknytning til et ortopediverksted.

ProteserHvordan fungerer proteser for brukeren?

Ingenting er selvfølgelig bedre enn originalen, og selv om proteseteknologien er i stadig utvikling, vil den aldri kunne erstatte beina eller armene man er født med. Derfor kan det ta tid for brukeren å akseptere sin nye situasjon, og det er viktig å prøve å være sosial i denne tiden, så man ikke blir helt innesluttet. Proteser vil som oftest irritere «stumpen», det vil si det som er igjen av lemmet som protesen er festet til. Dette skyldes vanligvis at stumpen er svært følsom, og det utvikles ofte varme og svette. Alle proteser gir også lyd fra seg, som kan være en belastning for brukeren iblant. Siden proteser ikke er en naturlig kroppsdel, vil du også bruke mer energi på å bevege den kroppsdelen som protesen skal erstatte. Tross alle disse uromomentene er det å ha en beinprotese og kunne bevege seg noenlunde fritt rundt uendelig mye bedre enn å være lenket fast til rullestol resten av livet. Mange er nok takknemlige for proteseteknologien og de fremskrittene som er gjort.

Stadig bedre proteser

Takket være nymotens proteseteknologi kan mange som er uten et eller flere lemmer, bevege seg noenlunde som normalt, og til og med bli sett på som mennesker med fordeler. Et prima eksempel på dette er Oscar Pistorius, kjent som «Blade Runner». Han fikk begge beina amputert som barn, men var likevel i stand til å bli en av verdens fremste 400-meterløpere grunnet beinprotesene sine. Noen protesterte og mente at de avanserte protesene hans ga ham fordeler fremfor naturlige bein, ergo er proteseteknologien kommet så langt at proteser ikke blir sett på som et hinder for et menneske. Formen på nevnte protese er heller ikke inspirert av menneskebein, men av føttene til jordens fremste løper, geparden. Teknologien er nå også kommet så langt at det finnes proteser som kan styres ved hjelp av menneskehjernen, såkalte myoelektriske proteser som reagerer på muskelsignaler. Ulempen med disse protesene er at de er svært kostbare. For eksempel er protesene til Oscar Pistorius laget av karbonfiber og har kostnader på opptil 100 000 kroner eller mer. Proteser er alt i alt noe som tjener menneskeheten, og de kan gi folk som opprinnelig er bevegelseshemmet, en sjanse til å kunne komme seg rundt som de fleste mennesker gjør.